Nadderudgårdene (Øvere og Nedre Nadderud)
Gårdsnavnet har en usikker opprinnelse. Kanskje kommer det av mannsnavnet Naddi, eller det kan komme av naddr som betyr en pigg eller stift. Se også Om gårdsnavn
Nadderud lå i middelalderen (500 evt.−1550 evt.) under Hovedøya kloster og ble overtatt av kongen ved reformasjonen på 1500-tallet.
Nadderud kalkovn lå mellom Bjerkelundsveien og Kolsåsbanen. Se Detaljkart. Gården leverte kalk til Akershus festning i 1629, til tollboden i Moss i 1634 og til Det kongelige slott i 1827.
Nadderud ble delt på 1700-tallet.
Øvre og Nedre Nadderud hadde i 1826 til sammen 335 dekar (mål) innmark, 8 hester, 18 storfe og 25 sauer.
I Nadderuddammen, som vi ser på nestnederste bilde, skjedde det en ulykke i 1917. Tre gutter var ute på en flåte som veltet, og alle tre druknet. Det sies at det aldri har vært så mange mennesker i Haslum kirke som under guttenes begravelse.
Nedre Nadderud
Nedre Nadderud lå i området der Nadderudveien 26 ligger i dag. Se det nederste av bildene ovenfor. Opprinnelig hadde denne gården Gårdsnr. 19 og Bruksnr. 1.
Nedre Nadderud ble i 1900, etter flere eierskifter og oppdelinger, solgt til Typografenes Byggeselskap for utparsellering av boligtomter til selvbyggere. Selskapet endret i 1902 navn til Egne Hjem og ble grunnlaget for strøket med samme navn.
Øvre Nadderud
Adressene er Hans Burums vei 13 og 15 og Ola Valdris vei 10B. (Gårdsnr. 19, Bruksnr. 5 og 6)
Det har vært flere eiere av Øvre Nadderud. Gården ble kjøpt av Hans Burum i 1911 og har senere vært i familiens eie.
Gården hadde stor besetning av melkekyr og slaktegriser. Ved jordbrukstellingen i 1939 ble Øvre Nadderud registrert med 408 dekar dyrket jord og 324 dekar skog og annen utmark, 68 frukttrær, 4 hester, 40 storfe og 365 griser.
Etter andre verdenskrig (1940−1945) ble store deler av gården utbygget med boliger, skoler og idrettsanlegg.
Hans Burums vei er oppkalt etter eieren av Øvre Nadderud.
Arbeidskonflikt
I 1929 ble Østre Bærum Landarbeiderforening stiftet som en underavdeling av Norsk Skog- og Landarbeiderforbund. Landarbeiderne kom sent i gang med å organisere seg, blant annet fordi det var vanskelig å definere arbeidsforholdene. Lønn kunne være skjult i form av mat og bolig, og arbeidsoppgavene varierte mye.
Betalingen var lavere enn på mange andre arbeidsplasser, og arbeidstiden var lengre og mer ubekvem. I et tarifforslag fra 1930 ønsket landarbeiderne ni timers arbeidsdag og seks dagers ferie i året. På gårdene Øverland og Nordhaug ble det oppsigelser og streik. Men jordarbeidernes aksjon var ikke særlig vellykket. Bøndene fikk tak i erstatninger for arbeiderne. Tre av de streikende ble dømt for ulovlig tjenestefravikelse, og seks mann fikk mulkt for å ha sjikanert "arbeidsvillige" (streikebrytere). Først etter 28 måneders konflikt på Øverland og Nordhaug, ble det forlik mellom partene.
Også på Nadderud forlangte arbeiderne overenskomst da organiserte arbeidere ble truet med oppsigelse. Her varte konflikten i 17 måneder.
Bruk og plasser under Nadderud
Presterud.
Se egen omtale
Presterudbråten lå ved krysset Bjerkelundsveien − Gopledalsveien.
Se detaljkart.
Ødegården (Øygarden)
var en plass nær stedet Nadderud stadion ligger i dag. Øygardveien har navn etter plassen.
Se egen omtale.
Lille Nadderud
Se egen omtale.
Grindstuen
Se egen omtale.
Bjellum
Kan ha vært en ødegård som er nevnt som underbruk til Nadderud i 1448. Bjellumskogen er et tidligere brukt navn om skogområdet langs Bjerkelundsveien. Se Kart med historiske navn
Friområdet Bjerkelunden, ble etablert i tilknytting til Egne Hjem-utbyggingen rundt år 1900.
For å se informasjon om hvilke arealer gården i dag eier, gårdsbygninger, gårds- og bruksnummer m.m., kan man klikke på denne lenken: norgeskart.no. Skriv gårdsnavnet i søkefeltet, og klikk på det riktige gårdsnavnet som dukker opp. Velg deretter
"SE EIENDOMSINFORMASJON". Huk av for "MARKER EIENDOM". Nå blir gårdens areal farget. Klikk også på "VIS MER INFORMASJON".
Har man først norgeskartet oppe, kan man enkelt bare klikke på den gården/det stedet man ønsker informasjon om.
Mer om landbruk, gårdsutvikling, seterdrift og skogsdrift: Se Rik på historie s. 23 og
Tidslinje med omtale av historiske perioder i Bærum
Se også Utvikling av eierforhold for gårdene i Bærum
Kilder:
Lokalhistoriewiki (Om Nadderud)
Lokalhistoriewiki (Om Ødegården)
Mohus, Arne. (1987). Stedsnavn i Bærum. Oppmålingsvesenet
Digitalarkivet
Sefrakregisteret
Myhre, Jan Eivind (1982). Asker og Bærums historie. Bærum 1840−1980. Universitetsforlaget
